"A-ha!" Kognitivisme/Konstruktivisme

"Læringsteori fungerer som en del av lærerens generelle bevissthet om elevens tankeverden, (Imsen,2005)".

Da jeg kom over denne formuleringen, snudde jeg meg mot vinduet, ikke at jeg ville gått bort til det, slik Belsvik snakket om, men jeg begynte å lure på hva jeg hadde lest. Jeg begynte å lure på om jeg har hatt en riktig forståelse av hva begrepet læringsteori inneholder. Da fikk jeg mitt "A-ha!", nesten som om dette var en helt ny måte å se det på, og jeg fikk følelsen av å ha akkomodert. . Så startet jeg å tenke på hvordan jeg ser på perspepsjonsprosessen. Hvordan elevene tenker, hvordan studenter, kamerater og ukjente tenker når jeg kommuniserer med dem. Konklusjonen får sitt klimaks da jeg ser at det kanskje er mer til dette enn tilfeldighet. Jeg begynner å tro at det er derfor jeg ville bli lærer, fordi jeg er genuint opptatt av denne prosessen. Det å prøve å "se", eller forstå andre sin tankeprosess, og det å gradere, vurdere og gyldigjøre dette i forhold til vektlegging, vil nok ikkje bare gi svar på hvor jeg var i opprinneligheten, men også på hvor jeg er på vei.

Kognitivisme ser jeg nå på som noe mer enn bare det indre. Jeg ser på den som et grunnlag og bevisstgjøringmedium i forhold til det å veilede, kommunisere og forstå. Jeg erindrer tilbake til praksisen, og ved grundig refleksjon ser jeg at mye av den atferden og rollen jeg tok del i der, trekker tydelige paralleller til en kognitiv måte å tenke på. Jeg mener mennesker er informasjonsbehandlende vesener. Vi handler ut i fra de erfaringer, verdier og holdninger vi har vokst opp med. Vi har skapt oss disse "mønstrene", skemata, som Piaget la fram- og at hans teorier for læringen skaper en overgang til konstruktivisismen. Den rasjonelle kognitive tenkningen legger øyet sitt på assimillasjonen, mens overgangen derfra, det å forstå noe nytt, og forandre mønstrer for å skjønne helheten, forankres i det konstruktivitistiske synet å se på. Jeg må også få innrømme at jeg før så Piaget som en behaviorist, men han har mye mer ved seg enn det. Således blir han et bilde på hver og en, og det at uansett hvordan en ser på verden, skjer det i forskjellige perspektiver, nettopp fordi det er så mye ved den, og at den ikke kan forstås på andre måter enn ved å bruke flere måter å se på. Derfor har vi alle disse grunnsynene, læringsteoriene og metodene vi må lære om, nettopp fordi de utvider det verbale reportoaret å beskrive dette på!

Så var det kognitivismen. Den legger vekt på at det skjer noe inni hodet til eleven. Det at eleven absorberer stoffet, lagrer og gjenskaper. Kunnskap blir sett på som noe overførbart, og at en må legge til rette for at kunnskapen elevene skal lære må matche elevenes skemata så mye som mulig. Skemata kan også defineres som et forståelsesgrunnlag. Således støtter kognitiv teori opp under det vi kaller tilpasset opplæring.

Kognitivismen innholder undergrupper, branches, som har ulikt syn på hvordan læringsprosessen foregår. Vi kan dele inn i;

-Pigaet sin teori om assimilasjons og akkomodasjon. Om hvordan vi skjønner kunnskap på bakgrunn av det vi kan, og kontra det å måtte forandre på eksisterende kunnskap, for å få ny kunnskap til å passe inn i helheten. Det at en må konstruere nye skemata.

-Den nativistiske tankegangen som beskriver læring som utfoldelse gjennom innebygd kunnskap og evner.

-En har empiristiske teorier som beskriver kognitiv utvikling som gradvis anskaffelse av kunnskap gjennom erfaring.

-Piaget sine stadieteorier, som legger til grunne for at visse skemater er avhengig av tid og modning, og at det ikke er mer å gjøre enn å vente på at barna kommer til hvert stadie, for å så være klar for, og moden, til å se kunnskapen i nye perspektiver.

Selv om alle disse branchene har sine forskjelligheter, har de også alle en likhet. De fokuserer på det indre, og at læring og utvikling står sentralt. De argumenterer alle for å legge fram kunnskap på fornuftige måter. Det å vite hvor en har eleven er viktig. Således kan en bruke selektiv perspepsjon for å vite hva knapper en skal trykke på. Tilpasset opplæring går inn i dette. Selv hvor dårlig eller god en er, er det læreren sin plikt å få oversikt over eksisterende skemater, slik at en kan legge frem undervisningen forståelig for hver og en. Nyere brancher lener seg mot det å kunne sette kunnskap i strid med kunnskap, slik at eleven ser feil i kunnskapen sin, og må konstruere nye sammenhenger for løse knuten.

Jeg identifiserer meg selv mye med Piaget. Den individuelle måten å jobbe på er noe jeg liker, men også det å vite hvor en har eleven, og det å forklare, legge frem kunnskapen slik at eleven lettest mulig skal absorbere stoffet. Deretter vil jeg gjennom oppgaver og arbeid, med eleven i sentrum, legge til rette for kunnskapsclash, slik at det blir en flytende overgang inn i konstruktivistiske prosesser. Således vil kortidsminnet, gjennom rekonstruring, bearbeide stoffet, slik at kunnskapen finner en myk sofa å ligge på, selv om sofaen befinner seg i det semantiske rommet!

Og selv om dette jeg skriver nå, også finner sin plass i det semantiske minnet, håper jeg gjennom mange gode kommentarer og diskusjoner, at teksten blir en del av ferdighetsminnet! Men det skal mye til =)